Det internasjonale samfunn

5Hovedpunkter
Etter å ha lest dette kapitlet, skal leseren kunne
• redegjøre for hvilke mekanismer som skaper orden i det internasjonale statssamfunn
• navngi de viktigste institusjonene i internasjonal politikk
• diskutere potensialet i bindende, internasjonale avtaler
• diskutere helsepersonells rolle i internasjonale konflikter
• analysere hendelser ved hjelp av de tre klassiske skolene innen politisk teori: realisme, rasjonalisme og revolusjonisme

Arbeidsoppgaver
1. Hva er forskjellen på et land, en nasjon og en stat?
2. Hva betyr det at en stat har a) intern og b) ekstern suverenitet? Hva er problemet dersom en stat ikke har begge deler?
3. Hvordan kan det påvirke maktbalansen dersom en stat ikke kan forsvare sitt territorium?
4. Gi noen eksempler (bortsett fra EU) på områder hvor staten Norge har avgitt suverenitet til internasjonale organisasjoner. Hvordan påvirker det Norges innflytelse?
5. Hvilke normer og standarder skal et land oppfylle for å kunne søke medlemskap i Den europeiske union (EU)?
6. Bør en befolkning – som ser på seg selv som en nasjon – alltid ha rett til å danne sin egen stat?
7. Hva heter Europas tre nyeste stater? Er de anerkjent av alle de andre statene i det internasjonale statssamfunn?
8. Hvem kan bli anerkjent som medlem av det internasjonale statssamfunn?
9. Hva skal til for at en internasjonal avtale skal være effektiv?
10. Hva er en internasjonal beslutningsspiral, ifølge Botzem og Hoffmann?
11. Hva innebærer det at det internasjonale statssamfunn befinner seg i anarki?.
12. Hva taler for og i mot et verdenspoliti?
13. Hvordan skal helsepersonell bli behandlet, ifølge internasjonal humanitær lov? Hva er forskjellen mellom sivilt og militært helsepersonell?
14. Hvordan kan det internasjonale statssamfunn reagere dersom en stat bryter internasjonal lov?
15. Krig er forbudt i Paris-erklæringen av 1920. Hvilke navn kan stater sette på en krigshandling isteden for ordet krig?
16. Hvilket internasjonalt organ er det viktigste i samarbeidet mellom stormaktene – og det eneste som kan erklære en krig for lovlig? Hvilke stater burde være permanente medlemmer av dette rådet i dag?
17. På hvilken måte kan diplomati forbedre forholdet mellom stater og forhindre internasjonale konflikter fra å bryte ut i krig?
18. Hvor ligger Norges største (og dermed viktigste) diplomatiske stasjoner?
19. Nevn noen eksempler på reglene for krig og fred. Kan disse reglene også omfatte krigende grupper som ikke er stater?
20. Ta utgangspunkt i de tre viktigste skolene i internasjonal teori. Hvilken skole stemmer mest med utviklingen i verden i dag?